Skrevet av Sverre den 15.10.2009
Et svar på sutringen over valgsystemet
Diverse blåbloggere og andre som er misfornøyde med at regjeringen fikk ny tillit ved valget klarer ikke å slutte å sutre over valgsystemet. Minerva-skribent Svein Tore Marthinsen er blant dem som ikke klarer å slutte å piske en død hest. I sitt svar på kritikk fra Ove Bengt Berg fra Rødt gnåler han videre på et budskap som begynner å bli rimelig repetitivt.
Hovedargumentet er at KrF, V, H og Frp fikk 50 000 flere stemmer enn Ap, SV og Sp gjorde til sammen. Derfor hevder Marthinsen at “velgerne tapte valget” på grunn av at valgsystemet etter sigende er udemokratisk. Han sier det er vanskelig å skjønne at det ikke skal være slik at den grupperingen som fikk flest stemmer blir den som får flest mandater og makt til å danne regjering. I følge egne uttalelser har Marthinsen en mastergrad i statsvitenskap, jeg får ta ham på ordet selv om argumentasjonen hans er håpløst simplistisk. Fra et høyrevridd synspunkt er det selvsagt lett å velge enkel retorikk som er til sin fordel.
Her følger svar på tre sentrale punkter i hans argumentasjon.
Delingstallet i valgmodellen
I Norge velger vi representanter etter den modifiserte Sainte-Laguës metode. “Den modifiserte” betyr i denne sammenhengen at man i stedet for å dele stemmetallet på 1 for å få den første representanten deler man på 1,4. Det vil altså si at et parti må ha flere stemmer enn det de må ha i den umodifiserte versjonen for å få sitt første mandat. For senere mandater har modifikasjonen ingen påvirkning. Dette hører også til blant det Marthinsen og andre mener er udemokratisk.
Grunnen til at det er sånn er at det har vært et ønske at man vil ha større og mer styringsdyktige partigrupperinger i Stortinget. Det har rett og slett ikke vært ønskelig med et system med veldig mange småpartier. Det er selvsagt en politisk beslutning man kan være enig eller uenig i, men jeg er tilhenger av den. Jeg ønsker forutsigbarhet og stabilitet i politikken.
Arealkomponenten i valgmodellen
For det første har vi hørt mye klaging i det siste på den geografiske komponenten i valgordningen. Vi har en desentralisert valgmodell der vi velger representanter fylkesvis. Hvor mange stemmer hver representant får er basert på en kombinasjon av antall innbyggere og størrelsen på fylket. Er dette håpløst udemokratisk? Kanskje hvis du ser valgsystemet fra Oslo, men se det fra nordlendingenes synspunkt.
| Fylke | Ant. innb. 1.1.20061 | Areal (km2 ) | Innb. pr. km2 | Ant. kommuner i fylket 1.1.2006 |
|---|---|---|---|---|
| Østfold | 260 000 | 4 183 | 62 | 18 |
| Akershus | 500 000 | 4 917 | 102 | 22 |
| Oslo | 540 000 | 454 | 1186 | 1 |
| Hedmark | 190 000 | 27 388 | 7 | 22 |
| Oppland | 180 000 | 25 191 | 7 | 26 |
| Buskerud | 250 000 | 14 927 | 16 | 21 |
| Vestfold | 220 000 | 2 216 | 100 | 14 |
| Telemark | 170 000 | 15 315 | 11 | 18 |
| Aust-Agder | 100 000 | 9 212 | 11 | 15 |
| Vest-Agder | 160 000 | 7 281 | 22 | 15 |
| Rogaland | 400 000 | 9 325 | 43 | 26 |
| Hordaland | 450 000 | 15 449 | 29 | 33 |
| Sogn og Fjordane | 110 000 | 18 619 | 6 | 26 |
| Møre og Romsdal | 240 000 | 15 105 | 16 | 37 |
| Sør-Trøndelag | 280 000 | 18 832 | 15 | 25 |
| Nord-Trøndelag | 130 000 | 22 396 | 6 | 24 |
| Nordland | 240 000 | 38 463 | 6 | 44 |
| Troms Romssa | 150 000 | 25 848 | 6 | 25 |
| Finnmark Finnmárku | 70 000 | 48 637 | 1 | 19 |
| Sum | 4 640 219 | 323 758 | 14 | 431 |
Kilde: St.meld 12 2006-07
Med 169 representanter på stortinget ville det bety 27457 innbyggere per representant. Oslo ville hatt 19 representanter mens Finnmark ville fått 2. Disse to representantene skulle da dekke et område på 48 000 kvadratkilometer mellom seg, mens hver representant i Oslo ville ha 23. Med avstandene i Oslo kan man forvente å være representert av noen fra sitt nabolag, det er 22 kilometer fra Lysaker til Skillebekk. Mellom Alta og Kirkenes er det 466 kilometer (forutsatt at du kjører snarveien gjennom Sverige. Med bare to representanter ville den jevne Finnmarking etter all sannsynlighet ikke oppleve å være representert fra noen som kommer fra et sted i nærheten av seg selv. Ville det oppleves som rettferdig? Ville det føre til at Finnmarkingene følte en tilknytning til de beslutningene som ble tatt og rimelig kunne forventes å følge dem?
Marthinsens tankegang på spørsmålet om geografi vil ikke akkurat gjøre det enklere for småpartiene. Det vil si: Oslo vil med sine 19 representanter antagelig være representert av en lang rekke småpartier, mens spenningen i Finnmark med sine 2 vil stå mellom om begge går til Arbeiderpartiet eller om også Fremskrittspartiet får et mandat. Definisjonen av “småparti” vil bli en helt annen i de mindre folketunge strøkene i landet.
Det er forøvrig interessant at Marthingsen henger seg veldig opp i dette delingstallet uten å være så opptatt av sperregrensen. Nå har jeg heller ikke gått inn i de mer politiske argumentene for en geografisk skjevfordeling som skal kompensere for andre systematiske skjevheter i samfunnsstrukturen.
Venstre som borgerlig parti
Marthinsens argumentasjon baserer seg på at “den borgerlige siden” med 50 000 flere stemmer har blitt “frarøvet” flertallet sitt. Legg merke til at han her inkluderer Venstre med sine 104 000 stemmer. Vi snakker her om det samme Venstre som var klare på at de ikke ville akseptere noen regjering med FrP. FrP har på sin side sagt at de ikke vil støtte noen regjering de ikke er med i. Da er det viktig å huske at vi i Norge ikke har en såkalt “positiv parlamentarisme”, som krever at regjeringen skal ha et flertall i Stortinget. Presedens (for eksempel fra Hornsrud i 1928) er at den som har den største blokken bak seg, uten et aktivt flertall mot seg utnevnes til statsminister. Gitt at Venstre og FrP ikke kunne delta i den samme blokken ville fortsatt de rødgrønne utgjøre den største blokken i Stortinget selv med de ekstra mandatene de kunne fått.
Dette var tre poenger sånn på sparket (kunne sikkert kommet med fler om jeg hadde tid) som illustrerer at Marthinsens syn på saken er ekstremt forenklet og på ingen måte noen selvsagt sannhet.
6 kommentarer - Legg igjen din kommentar →
Nei, jeg har ikke glemt at det var mange som sutret over det valgresultatet også. Jeg var ikke blant dem som klaget over at valgordningen gjorde det mulig for Bush å bli gjevalgt. At gjennomføringen av valget også var under enhver kritikk er et helt annet spørsmål.
Det er helt riktig at det er mulig å få flertall av representanter i Stortinget uten å ha et flertall av stemmene når det er jevnt mellom blokkene som det var denne gangen. Jeg prøver ikke å nekte på det. Jeg mener derimot ikke at det er noe sjokkerende og udemokratisk og at det er gjort gjennom at det er tatt bevisste valg i oppbygningen av vårt politiske system.
Skrevet den 15.10.09
Hei sverrebm.
Bare for å oppklare : Problematikken om Florida og det valget var første valget til Bush, ikke gjenvalget.
Gjenvalget vant han ganske klart.
Videre ble det du kaller under enhver kritikk avgjort av Høyesterett. Jeg kan ikke se hvilken myndighet som er mer egnet til å avgjøre slikt enn Høyesterett.
Kan du ? Om ikke må man vel si at valget ikke var under enhver kritikk, men avgjort av loven som det skal i et demokrati og rettsstat.
Dette til tross for at få internasjonalt (inkl meg) likte seierherren.
Når det gjelder valgsystemet vårt er det et resultat av forhandlinger på Stortinget, ikke noe folket har avgjort.
Jeg har vært inne på tanken om at kanskje den eneste saken folket trenger å avgjøre i folkeavstemming er valglovene sine.
Det får altså ikke folket – mulig saken ikke er viktig nok. Eller at politikerne frykter resultatet.
Ved at valgloven blir en Stortingssak blir det slik at den ene blokken er avhengig av småpartier som SV og SP.
Den andre er avhengig av Krf (og var Venstre).
Derfor får man ikke opp spærregrensen fra 5% til 10% for eksempel. Selv om det skulle vært ønskelig, så får man ikke det til.
Fordi SV, SP, KRF og V aldri ville stemme for å utradere segselv.
Det samme med arialberegningen som gjør at man kan få flertall uten å ha flertall i folket. Idag er en stemme fra Finnmark nesten dobbelt så mye verdt som en Oslo stemme.
Hvem har bestemt det ? Hvorfor ikke halvannen gang så mye ? Hvorfor ikke tre ganger så mye ?
Dette er det Stortinget som avgjør. Og de vet veldig godt hvilke partier hvem stemmer på.
Det er f.eks. ikke overraskende at SP får mye arialtillegg og Høyre ikke, om du skjønner hva jeg mener.
Beklager rot med hvilket amerikansk valg vi snakker om. Du har selvsagt rett. Når det gjelder avgjørelsene i flere høyesteretter rundt omkring i USA kan vi alltids diskutere dem på et tidspunkt, men det blir vel litt på siden av poenget her.
Det politiske systemet har naturlig nok en viss tendens til å bevare seg selv. Slik vil det nok alltid være. Småpartiene vil nok ikke stemme for å utradere seg selv, og Oslo-politikere vil naturlig nok argumentere for mer politisk makt til Oslo.
Nå har vi i det minste en grunnlovsfestet valgordning som ikke spesifiserer antallet representanter fra hvert fylke, men som setter dem ut fra objektive kriterier. Disse kriteriene er selvsagt valgt av de to stortingene som satt da de ble vedtatt (Grunnlovsendringer blir vedtatt to ganger av to påfølgende storting).
Det finnes mange ulike valgordninger. Jeg er ikke enig i at det er riktig at det er mer rettferdig at man kan få flertall med støtte fra like under flertallet av befolkningen er så mye mindre rettferdig enn om man skulle kunne få flertall med støtte fra bare en liten del av land.
Som jeg var såvidt inne på i innlegget (se link der): Det finnes andre systematiske skjevheter som gjør at det sentrale østland har mye sterkere politisk innflytelse enn resten av landet vårt. Valgsystemet kompenserer blant annet noe for dette.
Skrevet den 15.10.09
Etter å ha statistikk-nerdet, er jeg enig i valgsystemet i Norge. Det ser kanskje urettferdig ut på overflaten, men det er faktisk både logisk og bra hvis man gidder å sjekke. (Dette forutsetter selvsagt et minimum av interesse, noe de færreste har. Dessverre.)
Nå skal jeg pirke: Du skriver: “Fra et høyrevridd synspunkt er det selvsagt lett å velge enkel retorikk som er til sin fordel.”
Det heter selvsagt: “Fra en politikers synspunkt er det selvsagt lett å velge enkel retorikk som er til sin fordel.”
Å velge enkel retorikk er ikke noe som er unikt for høyresiden, det er faktisk ganske vanlig hos både politikere og journalister og folk flest.
Du har såklart rett Marianne. I dette tilfellet er den enkle retorikken til høyresidens fordel, så de bruker den.
De fleste gidder ikke sette seg inn i hvordan ting funker, men heldigvis finnes det noen som oss. 🙂
Skrevet den 19.10.09
Haha – Diverse blå bloggere har vist missnøye. Haha. Vel – det var vel NOEN røde bloggere som var NOE missfornøyd med at George W Bush vant presidentvalget første gangen uten å ha flertallet i ryggen. Var det ikke ? Er det glemt, eller bare passer det ikke å kaste stein i glasshus ?
Taktikken med å dele opp valgresultatet i fylker er bare en annen måte å gå rundt kvadratmeter problematikken på. Sannheten er at de rødgrønne for andre gang har flertall, men at et flertall av befolkningen IKKE stemte på dem.
Skrevet den 15.10.09